NATO tar langsomt livet av sine egne soldater
NATO og USA bruker i alle sine kriger panserbrytende granater som inneholder utarmet uran. De dreper på både kort og lang sikt.
Bortsett fra den ødeleggende virkningen disse granatene har i felten, er de et enda større problem etter at krigshandlingene er over. Sivilbefolkningen i Jugoslavia, Afghanistan, Irak og andre områder «frigjort» av NATO er rammet av en eksplosjon i krefttilfeller og misdannelser hos barn. NATO har aldri brydd seg med å telle de tusener av sivile som er påført en langsom død på denne måten. Det tar som regel mange år før radioaktiviteten gir utslag i høye antall krefttilfeller.
Soldater som har latt seg verve til innsats for NATOs, USAs og Norges terrorkriger har sikkert følt seg rimelig trygge. Men NATO og Forsvaret bryr seg sjølsagt katta også om kanonføden de sender ut på oppdrag for Vesten og monopolene som sikler etter andre lands ressurser.
Sju italienske soldater er døde av leukemi etter tjeneste i Kosovo og Bosnia, og i Belgia er det rapportert om ni tilfeller av blodkreft, hvorav fem soldater er døde. Også hos stadig flere norske befal og soldater som har tjenestegjort i Kosova øker krefttilfellene krftig. Forsvaret og Forsvarsdepartementet har sjølsagt visst om risikoen hele veien, men gjør miner til slett spill og stiller seg nørmest uforstående.
Stavanger Aftenblad er en av avisene som nylig har omtalt leukemifrykten blant norske soldater.