Arkiv
– Viktig med debatt

Hashim Al-Malki er medlem av Folket i Bild/Kulturfront i Stockholm. Foto: Stopp NATO
I anledning Nordiska Fredssamtal i Degerfors 2018 tok Stopp NATO en prat med Hashim Al-Malki fra Stockholmsavdelingen av Folket i Bild/Kulturfront, som står for arrangementet.
Folket i Bild/Kulturfront er en forening og et tidsskrift som blant annet arbeider for antiimperialisme, folkets kultur og vern av ytrings- og trykkefriheten. De mottar ingen pressestøtte.
Hva var bakgrunnen for å starte opp Nordiska Fredssamtal i Degerfors?
Nordiska Fredssamtal i Degerfors ble arrangert for første gang i august 2012. Temaene har fra starten dreiet seg om alliansefrihet, okkupasjon og angrepskrig. Les mer…
Medan dei snakkar om fred, førebur dei krig
Dette innlegget er skrevet av Steinar Eraker og har stått på trykk i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis og Friheten.
NATO-møtet i Stavanger, 9 – 12 oktober, bør nok ikkje gå upåakta hen.
Her blei det strødd sand over dei vedtaka som alt er gjort om opprustning av Europa.
Og sidan ein delegasjon frå Ukraina (som ikkje er medlem av NATO) var tilstades blei støtta til den høgreorienterte regjeringa i Kiev ytterleg styrka.
Verda blir nok ikkje ein tryggare plass etter dette møtet. Posisjonane blir flytta lenger aust og Russland utpeika som den store fienden.
Vi er tilbake i den kalde krigens kontekst. Nå er det slik at moderne krigar blir legitimert av humanitære hensyn. Og difor kan det vere vanskeleg å avsløre og stå imot presset frå NATO, USA og politiske maktorgan.
Erfaringane frå Afghanistan, Libya og Midt Østen viser at vestleg militær innblanding ikkje fører til fred og tryggleik for sivilbefolkninga.
I tillegg har NATO førstebruk av atomvåpen som sin fremste strategi. Å vere medlem av NATO aukar faren for at Norge blir dratt inn i ein angrepskrig. NATO er ikkje lenger ein forsvarsallianse, men verdas mest aggressive militærmakt.
Idag ser vi at alliansen trappar opp konflikta med Russland og fleire land har signalisert at dei vil engasjere seg i krigar og konfliktar.
Kampen mot NATO er meir enn nokon gong aktuell nå som Jens Stoltenberg er generalsekretær i alliansen.
NATO – kapitalismen sin våpenbror!
Et innlegg av skribent og kunstner Ivar Jørdre
ivarjordre.wordpress.com
NATO-sjef Jens Stoltenberg oppfordrar Noreg om å auke forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP. Typisk nok er kapitalismen sin forsvarar NATO ein påtrengande lobbyist når det gjeld aukande rammer for krigsinnsatsen sin. Ikkje berre ovanfor Noreg, men alle andre NATO-land også.
Dagens budsjett på ca. 44 milliardar kroner, ca. 1,4 % av BNP, kan heller ikkje kallast eit forsvarsbudsjett då omlag ein fjerdedel av det går til krigsfremjande tiltak. Skreller me av bevilgningane knyta til krigsflyprosjektet Joint Strike Fighter F-35, bevilgningane til framleis innsats i operasjonane til NATO i Afghanistan og no på nytt i Irak, og til NATOs opprustning i Aust Europa, kan dagens budsjett knappast ned til minst 1 % av BNP.
Noreg skal ha eit nasjonalt folkeforsvar som tenar forsvaret av vår nasjonale suverenitet, ikkje noko som trekker Noreg med i intervensjonar i andre land slik me har sett dei siste tiåra. MEN det skal vera ute av NATO! Les mer…
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør…
17. september har professor Terje Tvedt en glimrende kronikk i Aftenposten om norske politikeres holdning til bombingen av Libya i 2011, både før, under og etter at den fant sted. Den kan leses her:
http://goo.gl/xtmeMy
Dette er noe av det heftigste som har blitt tillatt på trykk på lang tid. Tvedt ønsker en granskning av regjering og storting for deres handlinger i de skjebnesvangre dagene i 2011, da Gaddafi ble styrtet og Libya stupte ned i et politisk, militært og humanitært kaos – et kaos landet fortsatt ikke har kommet seg ut av. Les mer…
Ta attende 8. mai – Norske styresmakter sitt misbruk av frigjeringsdagen
Et innlegg om 8. mai av Ivar Jørdre:
8. mai er ein viktig dag for mange i Noreg. Framleis er det mange som har opplevd frigjeringsdagen sitt jubelbrus og som vil feire han for det han er. Nemleg, den endelege slutten på ein tragisk og utmattande 5 år lang krig. Endeleg var Noreg, og Europa elles, fri frå nazistisk okkupasjon. Kva som hende etterpå med opprustning, kald krig, NATO og Warsawa-pakta, USA-kapitalisme og alt det der, er ei anna sak. Det skal ikkje øydelegge det faktum at 8. mai var fridomen sin dag, med opptimisme og håp om ei anna tid, fri frå krig, undertrykking og svolt. Som me veit er dei 70 år etter krigen sin slutt full av menneskelege tragediar; folkemord, krigar, invasjonar, imperialisme og svolt. Berre det at mesteparten av dette hendte ikkje i Europa, men mest i den sørlege delen av verda. OG, må det presiserast: Mykje av det er forårsaka av vår del av verda, EUropa, med veldig god hjelp av den “store” alierte!
Difor er det ekstra ille at denne dagen 8. mai, så viktig for så mange, i seinare tid vert brukt av m.a. norske styresmakter til også å markera hyllest til “veteranar” som har tenestegjort i våre “moderne” krigar, som den i Afghanistan. Noko som er fullstendig misbruk av 8. mai. Denne samanrotinga av innhaldet er nok ikkje tilfeldig. Ved å bruke 8. mai til å legitimera norsk deltaking i svært tvilsome krigar sett reint folkerettsleg og konvensjonar for når ein skal gå til krig, gjev ein signalet om at “me i Vesten” har juridisk og moralsk rett til å gripe inn kor det måtte trengast. Utan skjemsel har då styresmakter og den politiske og militære eliten fortalt sitt folk at “me” heidrar dei som har gått i “vår” teneste som soldatar og utført det riktige oppdraget. Dei prøver å manipulera oss med det rette! Om ein ser meir nøye etter, så ser ein eit prosjekt som har moderne imperialisme opp etter halsen. Frå Jugoslavia-krigen på 1990-talet til Afghanistan, Irak, Libya, Syria og no Jemen, ser ein mønsteret, om ein ser godt etter som sagt. DET er vestleg interesser som står på spel. Og er det noko som ikkje stemmer i det spelet, den globale kapitalsimen sitt spel, ja, så må “me” ordne opp. Antan det er å disiplinera dei jugoslaviske “delene” inn i den kapitalistiske folden, då spesielt Serbia, geopolitiske og resursaktige grunnar for Afghanistan og Irak, eller øydelegge statar som Libya, Syria og Jemen. “Me” vert kvitt nokon “me” ikkje likar og kan deretter kalle dei for “failed states”. Dette er “me” alså med på å rote saman i 8. mai!
Nytt av året er att “me” som land offisielt ikkje skal vera representert i Moskva under russarane si markering av frigjeringa 9. mai. Sjølvsagt er den nye kalde krigen som kan vera i emning og konflikta i Ukraina og Krim-problemet noko som må sausast inn i markeringa av slutten på 2. verdskrig. Dette er nok eit døme på Vesten og Noreg sitt hovmod og grenselause arroganse. Skal “me” då plutseleg ikkje anarkjenne den sovjetiske hær si frigjering av Nord-Noreg, og det på sjølvaste 70-årsmarkeringa? Kor nærsynt går det an å verte? OG, kunnskapen om at Den raude arme til sjuande og sist var den avgjerande faktor for avslutninga av 2. verdskrig, både i Europa og i Noreg, skal det også leggast på “is”, den nye kalde krigen sin is? Det er noko traurikt og “typisk norsk å vera arrogant” ved dei norske styreskmakter si haldning. Kva for naboskap er det når ein ikkje skil skiten frå kanelen? Blandar saman 2. verdskrigen sin slutt med dagens konflikt i Ukraina.
Med andre ord: TA ATTENDE DET VERKELEGE INNHALDET OG DEN VERKELEGE DAGEN, 8. MAI! Ikkje la borgarlege krefter i vårt land få definera ein dag som tyder så mykje for mange med det viktige bodskap om frigjering. Noko mange folk i sør skulle kunne gjere også – frigjering frå imperialismen sitt domene!
Norge, NATO og Afghanistan
Etter 12 års okkupasjon og krig er det klart at NATOs krigstokt i Afghanistan har slått fullstendig feil. Nå har det kommet ut at Norge har vært vertsland for «fredssamtaler» mellom Hamid Karzais marionetteregime og Taliban.
Les mer om dette i denne artikkelen fra KPml:
http://kpml.no/kpml/meininger/106-imperialisme-og-krig/487-taliban-og-norsk-hykleri