Arkiv

Archive for the ‘Militarisering’ Category

Faktaark om Trident Juncture 2018

6. desember 2017 Legg igjen en kommentar

Etter oppfordringer fra publikum legger vi ut et faktaark om militærøvelsen Trident Juncture 2018. Faktaarket har tidligere vært benyttet på et mobiliseringsmøte i Oslo.

Last ned faktaarket her.

Reklamer

Vil aldrimer.no skremme folk til å støtte opprusting?

20. oktober 2017 Legg igjen en kommentar

Av Steinar Eraker, leiar av Stopp NATO
Nettstaden aldrimer.no slår på stortromma 18. oktober. Med tittelen «Russland trente på invasjon av Svalbard» bringer det oss tilbake til eit scenario frå den kalde krigens dagar.
Og for verkeleg å understreke alvoret så har nettstaden og redaktør Kjetil Stormark også lagt ut ein engelsk versjon av artikkelen.  Sjølv om nettstaden leverer stoff til utanlandske media så er det ikkje vanleg at dei legg ut sine artiklar på engelsk. Då må denne saka vere så spesiell at alvoret må understrekast. Les mer…

Om motstanden mot NATO og militarisering i Norge

19. september 2017 Legg igjen en kommentar

Søndag 17. september ble det holdt en paneldebatt i Göteborg i forbindelse med protestene mot Aurora-øvelsen i samme by. Deltakerne i debatten var Steinar Eraker Stopp NATO, Norge), Gerd Berlev (Tid til fred – aktiv mod krig, Danmark),  Ruka Toivonen (AKL – Aseistakieltäytyjäliitto – Vapenvägrarförbundet, Finland) og Agneta Norberg (Det globale nätvärket mot vapen och kärnkraft i rymden, Sverige).

Vi gjengir her innlegget til Steinar Eraker:

Kjære fredsvenner.
Takk for invitasjonen til dette panelet og dette arrangementet.

Eg skal seie litt kort om Norge og historia om motstanden mot NATO og krig.

Norge har vore medlem av NATO sidan 1949 og bakgrunnen var at styresmaktene våre  såg NATO som eit bolverk mot det kommunistiske Sovjetunionen.
Men etter 1990 har NATO endra karakter og fått nye oppgåver. Først og fremst som aktør i krig på fleire kontinent. Motstanden mot krig var stor i Norge i samband med krigen mot Irak i 2003. Folk frå dei aller fleste organisasjonar, solidaritets- og religiøse organisasjonar, gjekk saman med politiske parti på venstresida for å protestere.
Det førte til store demonstrasjonar i dei største byane i Norge og i Oslo gjekk 60000 på gata i protest mot krigen.
Det store partiet på norsk venstreside, Sosialistisk Venstreparti (SV), er bygd opp kring fredsspørsmål og NATO-motstand.
Men partiet gjekk inn i den såkalla rødgrønne regjeringa saman med Sosialdemokratiet i Ap i 2005 og blei dermed ein garantist for norsk deltaking i krigen i Afghanistan og NATOs åtak på Libya i 2011.
Dette har langt på vei lamma fredsrørsla i Norge. Les mer…

Når NATO nærmar seg grensene og Russland svarar – kva då?

18. september 2017 Kommentarer av
Av Ivar Jørdre, fredsaktivist og Rødt-medlem. Først publisert 12.08.2015.
Forumet European Leadership Network (ELN) publiserte i dag 12.08.2015 ein rapport med tittelen Preparing for the Worst: Are Russian and NATO Military Exercises Making War in Europe more Likely?
Rapporten tek føre seg opptrappinga og spenninga mellom Vesten/NATO og Russland. Spesielt vert det trekt  fram dei store militærøvingane på begge sider det siste halvåret.  I øvinga «Allied Shield» som NATO gjennomførte i Det baltiske hav i juni 2015, deltok 15.000 personar. Dette liknar på ein tilsvarande dei hadde ifjor haust i nordområda. Russland på si side gjennomførte ei stor øving i mars dette år der 80.000 personar deltok som byrja i nordområda, men tok føre seg etterkvart heile Russland frå vest til aust.
Eg har før skreve på bloggen om korleis Vesten økonomisk og NATO militært har «sneke» seg meir og meir inn i tidlegare austblokkland og dermed «gjerder» inn Russland. Dette er ei høgst levande kjensle hjå mange russarar. Ukraina er eit siste døme på dette. Der Vesten og spesielt USA over lang tid ville ha eit regimeskifte, til eit vestvenleg eitt. Med økonomiske midlar og hjelp til organisering av endringsvillige miljø (då meiner eg ikkje dei radikale og sosialistiske rørslene i Ukraina, dei fekk ingen hjelp frå Vesten), fekk dei til slutt oppstanden til å virke og dermed endringa i jan/feb 2014. Midt oppe i dette annekterte Russland Krim og helvete var i gong. Ei lang historie med Ukraina som barken mellom Aust og Vest toppa seg.
No er økonomiske og politiske sanksjonar mot Russland for lengst gjennomført og ny kald krig etterkvart eit faktum. Om det også endar med ein «varm krig» sett i høve til seinare tids opptrapping og gjennomføring av militærøvingar, kan mange ulike faktorar avgjere. Ein ting er Russland sitt problem med si eiga interessesfære i regionane, ein annan ting er Vesten sitt svar på det og dobbelmoralen i høve det å intervenera på sine premiss som i Ukraina ifjor.
Ivar Jørdre

Originalartikkel: Når NATO nærmar seg grensene og Russland svarar – kva då?

NATO-møtet i Brussel – store protester i NATO-landa

NATO sitt toppmøte i Brussel 24 – 25 mai har på ingen måte gjort verden til et tryggere sted.
Alliansens krigsministre med USAs president Donald Trump i spissen planlegg gigantiske nye rustningsutgifter.
Forsvarsbudsjetta skal økes.
Atomvåpen i Europa skal moderniseres til dagens standard og krav. Ikke at de skal avskaffes som de burde.
Alliansen skal ha fly som kan frakte atomvåpen. F – 35 er et slikt fly. Denne typen er også kjøpt av Norge. Er det derfor at regjeringa ikke ville skrive under FN – forslaget om å forby atomvåpen?

På møtet er det også vedtatt opprustning langs Østersjøen mot Russland og at NATO bør få eige rakettskjold. Norge blir nok en del av dette dersom vi ikke sier ifra.
Det vi ser er at NATO trapper opp krigsfaren ved stadige øvelser, opprustning og utstasjonering av nye styrker.
NATO vil også legitimere det andre fiendebildet ved å love mer krig mot terrorismen. De tragiske hendingene i Manchester kom på et beleilig tidspunkt for sjefene i NATO.
Nå skal alliansen inn som en del av koalisjonen mot IS, noe som betyr mer blodsutgytelse.

Men det finnes lyspunkt. Overalt i NATO landa vokser motstanden mot opprustning og krigsfare. Det fikk vi se nå under dette toppmøtet der 150000 deltok i ulike demonstrasjoner og arrangement mot toppmøtet til regjeringssjefene i NATO og og president Trump,
Dette ble ikke nevnt i de rådende norske massemedia som er lydig overfor den USA vennlige norske regjering.
Men det er likevel en begivenhet vært å merke seg. Og det er på høy tid at Norge melder seg ut av NATO før det er for sent.

Artikkel om de store protestene. http://www.dailymail.co.uk/wires/ap/article-4538984/Protesters-politics-without-greet-Trump-Belgium.html#ixzz4i3twUtDZ

Nato med opptrapping i Afghanistan

Nato vil sende fleire tusen nye soldatar til Afganistan. Dette seier generalsekretær Jens Stoltenberg til avisa «Framtid i Nord», 30 april. Grunngjevinga er den «utfordrende sikkerhetssituasjonen» i landet.

NATOs kampstyrke trakk seg offisielt ut av Afganistan i januar 2015. I ein overgangsperiode skulle så NATO trene og assistere afganske styrkar gjennom operasjon «Resolute support».
Offisielt skulle dette oppdraget vere kortvarig og målet var at afganske styresmakter skulle stå på eigne bein. NATO og USA sitt oppdrag blei omtalt som vellukka. Slik blei det framstilt av vestlege media.

KRIGEN FRAMSTILT SOM EIN SUKSESS.

Dei militære operasjonane hadde hatt som offisielt mål å fjerne Taliban frå makta og innsette ei folkevalgt regjering og å stabilisere landet etter vestleg mønster. Og ikkje minst var det viktig for kvinnene i Afganistan skal vi tru våre politikkarar
Exit planane blei presentert under sigersfanene og uttrekking av soldatar skulle vere fullført i løpet av 2014.
Men offisielle nyheiter er ofte «fake – news».
Avslutninga av kampoppdraget blei avløyst av 10000 soldatar som opptrer som rådgjevarar. I mai 2016 vedtok NATO å utsette nedtrappinga. USA skal ha 9000 soldatar i Afganistan ut 2017. Og når USA forlenger så gjer sjølvsagt Norge det same.
Altså var ikkje den politiske situsjonen i Afganistan stabilisert allikevel. Det var ikkje sant det politikkarane våre fortalde oss.
Krigen i Afganistan har vore ein fiasko og krigsmaktene prøver å skjule USA og NATO sitt nederlag bak ord om «planlagt manøver».

NY OPPTRAPPING.

Men NATO vil nå ha fleire soldatar til Afganistan. Det er retta ein direkte forespørsel til England og Danmark.
Det betyr at vi står overfor ei ny opptrapping av krigen. Vi har til det kjedsommelege fått høyre at operasjonane i Afganistan skulle skape fred. Idag ser vi at sivilbefolkninga har det verre ein nokon gong.
Einkvar grunngjeving som Nato, USA og Norge har komme med for å rettferdiggjere krigen har vore løgn og skinnargument.
Den eigentlege bakgrunnen har heile tida vore behov for strategisk kontroll over området. Krigførande makter spyr alltid ut ei sky av løgn for å skule rovgriske hensikter. Det ser vi også nå.

 

Sett folk først, nei til krig!

Et opprop fra det internasjonale nettverket No to war – no to NATO, i anledning NATO-toppmøtet i Brussel 24.-25. mai i år

stopnato2017.org-logo-300x278Årets NATO-møte blir det første for USAs president Donald Trump. Det skal holdes i mai i NATOs splitter nye hovedkvarter i Brussel, der både NATO og EU holder til. Dette er to institusjoner som samarbeider tett i militære spørsmål.

NATO med sine medlemsstater deltar i ulovlige kriger og militære intervensjoner, fra Jugoslavia til Afghanistan, Libya, Irak, Syria, Middelhavet og Det indiske hav. De bidrar stort til internasjonal ustabilitet, i det de gir næring til våpenkappløpet og militariseringen. NATO klamrer seg fortsatt til menneskehetens største trussel: atomvåpen. Les mer…