Kvinnelig verneplikt
Både SV, Ap og Høyre går nå inn for kvinnelig verneplikt. Landsmøtevedtaka framstilles som feminisme, likestilling og kvinnefrigjøring par excellence. Dette er dobbelt hykleri og likestiling snudd på hodet.
For det første fordi vernepliktsforsvaret i Norge i praksis er likvidert, det eksisterer i virkeligheten ingen verneplikt for menn. De som ikke vil, siles ut ved sesjon. Bare en tredjedel av den mannlige befolkningen avtjener «verneplikten».
For det andre fordi det handler om å skaffe Nato «den beste» kanonføden, og slett ikke om «likestilling».
Stoltenbergregjeringa åpna i 2008 for å innføre sesjonsplikt for kvinner. Her ligger kjerna: Nato vil ha profesjonelle soldater som lystrer minste vink, og da vil de velge ut de som er fysisk og «mentalt» best skikka til å sendes på imperialistiske utenlandsoppdrag. Ved å innføre sesjonsplikt for kvinner kan Nato velge på øverste hylle og får nesten dobla utvalget av potensielle leiemordere. Også her ser det ut til at Norge følger i Israels fotspor, en av få imperialisttater som har kvinnelig verneplikt.
«Verneplikten» for kvinner blir opplagt fiktiv, ettersom den i dag ikke engang gjelder for menn. Det dreier seg om militarisering av kvinnene og utvelgelse av kanonføde av «høy kvalitet» som kan forsvare norske og vestlige interesser kloden over.
Derfor er disse forslagene om kvinnelig verneplikt i sitt innhold reaksjonære, uansett hvor mye de pakkes inn i vakre fraser om likestilling.
Kvinner må ha samme rett til å forsvare seg og landet sitt som menn. Likevel går jeg imot kvinnelig verneplikt nå, fordi militæret driver med angrepskrig utenlands. Norske myndigheter er i dag med på å starte krig, og i kriger krenkelse kvinners rettigheter verre eNn i fredstid. Å si nei til krig er å si nei til kvinneundertrykking.
Helt rett. Kravet om at tvungen verneplikt skal føre til frihet og mer likestilling er like lite troverdig som påstanden om at vi deltar i okkupasjonen av afghanistan for likestillingens skyld.