Stopp NATO

Om en måned holdes det stiftelsesmøte for Stopp NATO som medlemsorganisasjon. Det skjer 9. April kl. 11 på Litteraturhuset i Bergen. Oppdateringene legges på Facebook-eventen «Stopp NATO stiftes».

I anledning stiftelsen kan det være nyttig å repetere utgangspunktet for at dette arbeidet ble startet. Her er det første innlegget om Stopp NATO sakset inn.

Stopp NATO

Vi lever i en tid hvor krig, okkupasjon, terror og lovløs borgerkrig preger hverdagen til hundretalls millioner av mennesker over hele kloden. Typisk for de fleste konfliktene som herjer verden er at NATO og alliansens medlemsland aktivt bidrar til den stadige opptrappinga av konfliktnivået. Deltakelsen skjer direkte eller gjennom stedfortredere, som oftest dekket bak slagord om «human intervensjon».

De aggressive framstøta til NATO-landa går stadig oftere imot interessene til stormaktene Kina og Russland. Handelskrig, krigsretorikk og det åpne maktspillet vekker igjen til live marerittet om en ny verdenskrig. Framferden til militæralliansen NATO kan gjøre marerittet til virkelighet.

Disse konfliktene utgjør også en stor trussel mot oss i Norge. At landet vårt ligger strategisk til rette ut mot Nord-Atlanteren, har mye olje og energi, grenser mot Russland og er medlem av NATO gjør Norge til et viktig mål for Russland og også til et land Russland kan angripes fra i en eventuell væpna konflikt. NATO-medlemskapet med sine unntakslover og Stay Behind-grupper er en permanent trussel mot norsk selvstendighet og det norske folk.

Jens Stoltenberg er utnevnt til ny generalsekretær for NATO. Det er en belønning for blant annet at Norge var ivrigst i klassen da NATO terrorbomba Libya i 2011. Det offisielle Norge jubler, men for det norske folket innebærer utnevnelsen at Norge vil stille seg i første rekke når NATO går til nye angrepskriger. Militariseringa vil skyte enda mer fart. Norge vil i økende grad bli et område for militær oppbygging og øvelse. Økt overvåking og innskrenking av demokratiet går hånd i hånd med militariseringa, slik PST viser med sin iver etter å registrere alt vi gjør og foretar oss.

Krigens menneskeslakt påfører flere og flere av våre medmennesker verden rundt sorg og lidelser. De fleste i Norge sitter trygt i sine hjem og sier det er sørgelig, stakkars dem, men velger likevel å tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv. Demonstrasjoner mot krig og okkupasjon klarer bare å samle noen hundre mennesker. Motstanden mot krig og norsk NATO-medlemskap er på et historisk bunnivå. Det finnes ikke lenger noen opposisjon på Stortinget mot den politikken som gjennom medlemskapet i NATO gjør Norge til en krigerstat.

Heller ikke i media finnes det noen tydelig stemme som taler for krigsmotstand og mot norsk NATO-medlemskap. Norsk presse er gjennomgående NATO-servil. Rævsleikinga kom til fullt uttrykk da Obama ble tildelt Nobels fredspris og i sin takketale hevdet at NATOs militære overherredømme er garantien for fred i vår tid! Det er en påstand som er skremmende lik et slagord i boka 1984: Krig er fred! Ingen kritiske røster blei hevet mot denne voldens logikk. Norsk offentlig debatt fungerte da som nå som et ekkokammer for interessene til Pentagon og NATO.

Krigsherrenes uimotsagte politiske innflytelse har vokst fram fra finanskapitalens og storbankenes søken etter å eie alt og alle. For å erobre nye ressurser, nye markeder og markedsandeler må konkurrenter og rivaler ryddes av veien. Norske storselskaper som Statoil eller Telenor er ikke bedre enn andre. De krever at Norge forsvarer deres erobringer og interesser overalt på kloden, om nødvendig militært. Det er denne profittlogikken som har trengt inn i det politiske systemet og som truer med å styrte menneskeheten ut i nye blodbad.

Samtidig nærer krigsretorikken hatet mot de som er annerledes. Ut av voldens logikk vokser det en forståelse av dem og oss. I Europa, Australia, Amerika og Russland kommer dette til uttrykk gjennom økt oppslutning om rasistisk høyrepopulisme og voldelige fascisme. I Afrika og Asia vokser en stadig mer brutal og reaksjonær islamisme fram av krigens barbari.

Det er på tide at noen tar til motmæle og at den historisk tradisjonelle norske motstanden mot militarisme gjenreises. Det må i norsk offentlighet og det norske politiske liv gjenskapes et rom for motstand mot krig og norsk NATO-medlemskap. Noen må bryte den øredøvende tausheten når NATO og Norge ruster seg til krig. Sakens dødelige alvor er grunnen til at vi sier STOPP NATO.