Hjem > Militarisering, NATO, Norsk imperialisme, Russland, USA-imperialisme > Det er ingen grunn til å feire at NATO har overlevd i 70 år. Nei til krig – nei til NATO!

Det er ingen grunn til å feire at NATO har overlevd i 70 år. Nei til krig – nei til NATO!


Den 4. april i år er det 70-årsdagen for opprettelsen av NATO. Det skjer i en tid med økt militær opprustning og spenning. Atomvåpenavtaler sies opp og det er grunn til å frykte at en ny kald krig blir varm. Folkerett og internasjonale avtaler mister sin betydning som styringsinstrumenter for samhandling.

Opprettelsen av NATO – et stormaktsspill etter 2. verdenskrig
Opprettelsen av NATO må ses i sammenheng med stormaktenes kamp om posisjoner, kontroll og omfordeling etter 2. verdenskrig.
Ulike strategiske interesser, økonomiske systemer og ideologier delte Europa. Alliansen mot nazismen var over. Det var tydelig fra dag en at NATO var knyttet opp til USAs økonomiske og politiske offensiv.

Norge hang seg på
Jørgen Løvland, utenriksminister og senere statsminister 1907-08, sa 28. oktober 1905: «Oppgaven må være å holde oss utenfor deltakelse i de kombinasjoner og allianser som kan dra oss inn i krigseventyr med noen av de europeiske krigerstatene.»

Den gangen visste vi hva kamp for selvstendighet og frihet innebar, og avviste ordninger som smakte av overnasjonalitet eller «union». Småstaters behov for alliansefrihet i fredstid og for å forankre sin sikkerhet i folkeretten stod sterkt, og en forestilling om at Norge kunne spille en sivilisatorisk rolle i internasjonal politikk. Norge ble på denne bakgrunn en sterk tilhenger av Folkeforbundet og senere FN.

For Norge innebar Nato-medlemskapet en overgang til åpen vestlig/amerikansk tilknytning. Fra amerikansk side ble det gjort klart at bare medlemmer av Atlanterhavspakten ville få amerikansk våpenhjelp. Norge var opptatt av at styrket militær beredskap ikke måtte komme i veien for den økonomiske gjenreisningen. Det politisk-økonomiske samarbeidet ble tuftet på «Marshallplanen», noe som også markerte at USA nå fremsto som den fremste allierte på flere områder.

Nato under den kalde krigen – opprustning
Blokkpolitikken ble preget av opprustning. De to såkalte supermaktene deltok flere ganger på hver sin side i en rekke lokale konflikter, for eksempel Koreakrigen, Vietnamkrigen og på Afrikas horn. Framstillingen om at dette var stormaktskonflikter ble mye brukt til å dekke over at det dreide seg om nasjonale frigjøringskamper mot USAs hegemoni og kontroll.

Korea-konflikten og utvikling av en mer omfattende «kald krig» mellom øst og vest innebar et omslag til forsert opprustning fra 1951. Forsvarsbudsjettene ble tredoblet og vokste til over fem prosent av nasjonalproduktet.
Fram til midten av 1960-årene ble NATOs makt basert på flere og flere kjernefysiske våpen. Moderniseringen og utplassering av NATOs kjernefysiske raketter skapte store folkelige protestbevegelser.

En periode med midlertidig nedtrapping av atomopprustningen er i dag erstattet av ny rustningsspiral og avvikling av nedrustningsavtaler. NATO brukes i dag som innpakning for å dele en atomvåpen-strategi med angivelig «ikke-atomvåpen» nasjoner.

Mellom 1945 og 1991 hadde amerikanerne engasjert seg i store kriger – Korea, Vietnam, og Gulfkrigen/Irak; invadert Grenada og Panama; og intervenert militært i Guatemala, Den dominikanske republikk, Libanon, Cuba, Kambodsja, Laos, Nicaragua, Haiti og andre land.

 

En periode med intervensjoner og kriger
Med Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionen oppløsning i 1991 var det ideologiske grunnlaget for den 40 år lange kalde krigen over. Det tidligere retoriske og formelle grunnlaget for NATO falt dermed bort. Som den amerikanske senatoren Richard Lugar formulerte det, så måtte NATO velge mellom å gå «out of area» eller «out of business». Sagt med andre ord: Nato måtte være villig til å påta seg nye oppgaver.

Det nye konseptet fra 1991, som åpnet for at NATO kunne intervenere uten at noen av medlemslandene har vært utsatt for et direkte angrep, ble kalt «ikke-artikkel 5-krisehåndteringsoperasjoner» også kjent som «out-of-area». Det åpner også for intervensjoner uten et tydelig vedtak om inngripen fra FN. I 1999 gikk NATO til krig mot Jugoslavia uten at det forelå et vedtak om inngripen fra FN, noe som er i strid med suverenitetsprinsippet i folkeretten. Nato grep inn i en situasjon som i realiteten var en intern, borgerkrigslignende konflikt.

Innføring av NATOs nye strategiske konsept i 1999, iverksetting av ny styrke- og kommandostruktur, opprettelsen av «Partnerskap for fred-samarbeidet», bruk av NATO-styrker i utenlandsoperasjoner (blant annet SFOR-styrken i Bosnia-Hercegovina og KFOR-styrken i Kosovo) og utvidelsen i Øst-Europa er tydelige spor på en militær- krigsskapende organisasjon. For ikke å glemme: Irak, Afghanistan, Libya, Midt-østen, Afrika – listen er lang. Med død, lemlestelser, lidelser og flyktninger.

NATO brukes som dekning for NATOs medlemsland til å bli med i amerikanske kriger med forestillingen om at de derfor på en eller annen måte er mer lovlige eller akseptable.

 

NATO er et redskap mot lands selvstendighet
Hellas ble medlem i NATO i 1952. I 1967 ble et fascistisk kupp gjennomført med CIA i en sentral rolle. Den amerikanske 6. flåte ankret opp utenfor havna i Athen straks før kuppet. Demokratiet i Hellas ble avskaffet etter en NATO-plan som het «Prometheus».

Diktaturstaten Portugal var blant NATO 12 opprinnelige medlemsland. I perioden fra 1949 til fascistdiktaturet falt i 1974, var demokratisering av Portugal ikke på NATOs agenda. Heller ikke at Portugal skulle gi slipp på sine kolonier i Angola og Mosambik.

Året etter at Norge ble med i NATO – i 1950 – vedtok Norge nye «Beredskapslover»: «Om særlige tiltak under krig, krigsfare eller lignende forhold». En rekke NATO-land gjorde det samme. Hånd i hånd fulgte opprettelse av såkalte «stay-behind-grupper» og overvåkingpolitiets innsamling og registrering av virksomhet og folk som «truet rikets sikkerhet».

I dag er det pågående operasjoner og oppbygging av såkalte militære kapasiteter i Europa (‘Forward Presence’) som fungerer for å stadfeste kontroll over de enkelte landene.

Det er et voldsomt politisk trykk om samhold i NATO. I over to tiår har alliansen utviklet partnerrelasjoner med over 40 nasjoner. NATO sier selv at partnerskap bidrar til NATOs styrke og er en fordel for «det internasjonale miljøet.» Colombia er på vei som partner – kanskje en del av forberedelsene til et kupp i Venezuela for å sikre USAs interesser.

‘NATO er mer sikkert dersom nabolandene er stabile‘er mantraet. Under toppmøtet i 2016 understreket de allierte at de ønsket å bidra mer internasjonalt gjennom stabilitetsfremmende tiltak.

NATO framhever selv at dette må ses i sammenheng med de to andre strategiske kjerneoppgavene: Kollektivt forsvar og krisehåndtering. Her ligger mye av den politiske plattformen og ideologien bak intervensjoner. Og her er plattformen for at Jens Stoltenberg på vegne av NATO kommer med all verdens USA-støttede politiske utspill.

Når NATO gjentatte ganger setter seg selv over FN-paktens begrensninger på bruk av militærmakt, undermineres FN-pakten. Andre stormakter, for eksempel Russland, vil dermed heller ikke se seg bundet av FN-pakten lengre.

I disse dager opplever vi alvorlige menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia. USA tier i alliansepolitikken og oljens klamme favn – med Norge som klakør. Tausheten fra den norske regjeringen er kvalmende. Samtidig som en av vår tids største krigs og sultkatastrofer rammer Jemen med norskstøttede våpen. Økonomiske interesser og samarbeid trumfer humanisme og menneskeretter.

NATO gitt medlemslandet Tyrkia full støtte for å slå ned ikke bare militær motstand, men også ikke-voldelig politisk opposisjon fra landets minoritetsbefolkning – kurderne.

Norge og nord-områdene
Norge spiller i dag en sentral rolle i NATO gjennom alliansens generalsekretær – Trumps yndling. Men også gjennom økt militær opprustning og spenning i Nord-områdene.

Med utvinning av olje og utenlandsinvesteringer har Norge fått enda tettere økonomiske interesser til USA som grunnlag for styrket økonomisk, politisk og militært samarbeid. I dag er norsk basepolitikk under endring. Norsk deltakelse i NATO/USAs utenlandskriger er kjent. Og forsvarsbudsjettet diskuteres under paraplyen til Trump og våpenindustrien.

Fred og frihet må bygge på selvstendighet – fri oss fra NATO!
Andre nasjoners frigjøringskamper, og egen erfaring med kamp for selvstendighet og med stormakter som naboer, har vist at vi på lang sikt er helt avhengig av allianse med andre mindre og uavhengige stater. Og at det er fornuftig med en verdensorden der konflikter løses gjennom forhandlinger og prosesser basert på lover og regler, ikke gjennom at de militært sterke underkuer de som er svakere.

Den siste tiden har vi sett et stadig mer aggressivt NATO både i form av øvelser opp mot Russlands grenser, innlemmelse av stadig flere av Russlands nabostater under NATO-paraplyen, og ikke minst retorisk. Dette øker spenningsnivået i forhold til Russland og øker faren for krig. Amerikansk og norsk militærindustri tjener godt på en mest mulig tilspisset situasjon. Det er penger i krig!

NATO har et omfattende nett av baser rundt om i verden. Norge er ikke lenger noe unntak – og den norske basepolitikken som det har vært stor politisk enighet om i etterkrigstiden, er satt til side. Norge er mer innlemmet i NATOs militære strategi enn noensinne.

NATO er en trussel mot verden! NATO øker faren for storkrig! NATO øker sjansen for at Norge blir en slagmark i en stormaktsrivalisering. Fri oss og verden fra NATO!

Uttalelse fra Stopp NATO 4. april 2019

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: