Stopp NATO

Folket i Bild er navnet på et progressivt svensk tidsskrift og dessuten på en forening som driver dette tidsskriftet. De har vært aktive siden 1934 og uavhengige siden 1971.

Helgen 2.-3. september arrangerte Folket i Bild Stockholm et fredsseminar i Alvik kulturhus. Det var innbudt talere både fra Sverige, Danmark og Norge.

Disse holdt innledninger:
May Britt Theorin – tidligere nedrustningsambassadør og riksdagsleder
Jan Öberg – professor, Transnationella Stiftelsen för Freds- och Framtidsforskning
Pål Steigan – forfatter, journalist og blogger
Pelle Sunvisson – Initiativtaker til fredsøvelsen Åland 17 og leder, Folket i Bild/Kulturfront
Jan Myrdal – forfatter
Ola Tunander – professor, Peace Research Institute, Oslo
Tine Spang Olsen – aktivist, Tid til Fred
Henrik Hjelle – aktivist, Stopp NATO
Staffan Ekbom – leder, Riksföreningen Nej till NATO

Møtesalen var stappfull begge dagene og tilhørerne var engasjerte.

Et tema som gikk igjen hos flere av foredragsholderne var viktigheten av å kontre mainstreammedienes krigspropaganda og fiendebilde. Man fikk flere eksempler på medienes sensur, selektive nyhetsdekning og fortielser.

Alt dette viser hvor vesentlig det er at Stopp NATO og andre fredsaktivister oppretter og benytter nye og uavhengige informasjonskanaler, som ikke styres av de store mediekonsernene og samfunnseliten generelt.

Her følger innledningen fra Stopp NATOs representant, Henrik Hjelle:

Kjære fredsvenner og krigsmotstandere

Det var en stor og sterk fredsbevegelse i Norge i forkant av krigen mot Irak i 2003. Alt fra kirken og humanitære organisasjoner til venstreorganisasjoner var med og bare i Oslo demonstrerte 60.000 mot krigsplanene.

Sosialistisk Venstreparti har sin opprinnelse som et fredsparti, med tradisjonelt stor innflytelse i store deler av fredsbevegelsen. Etter at vi fikk en såkalt rødgrønn regjering i 2005, med SV som deltaker, førte det til en lammelse av fred- og antikrigsbevegelsen. SV i regjering støttet å sende soldater til Afghanistan og aksepterte den ulovlige krigen mot Libya i 2011.

Norge liker å kalle seg en fredsnasjon, men dette er i beste fall gammel historie:

●    Norge har deltatt villig i alle NATOs kriger siden 1999, fra angrepet på Jugoslavia til Libya.

●    Ifølge Statistisk Sentralbyrå var Norge verdens tiende største våpeneksportør. Det gjør oss til verdens største våpeneksportør per capita. Mye av eksporten går til diktaturer i Midtøsten og andre steder. For å omgå eksportrestriksjoner går mye av eksporten til andre NATO-land som USA, som deretter sørger for videreeksport.

●      Dette bør våre svenske venner merke seg. Svensk våpeneksport kan med tettere samarbeid med NATO kamuflere sin våpeneksport til for eksempel Saudi-Arabia.

●    Den norske basepolitikken fra 1949 har gitt Norge som fredsnasjon en viss troverdighet, på tross av NATO-medlemskapet. I baseerklæringen fra 1949 heter det at den norske regjeringa ikke vil «åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trussel om angrep». Norge har også nektet atomvåpen på norsk jord og har som hovedregel unnlatt å holde militærøvelser i Finnmark.

Våre krigsgale politikere har – helt uten politisk debatt – i realiteten skrotet den norske basepolitikken som også gjaldt under den kalde krigen.  Øvelse Joint Viking i mars i år foregikk i nettopp Finnmark, med deltakelse av 700 amerikanske marinesoldater. Det er også nytt at US Marines har fått opprette en base med 300 mann i Trøndelag. I samme område finnes det store mengder forhåndslagret amerikansk materiell. Mye av dette blir nå satt inn i øvelse Aurora i Sverige.

●    Det har vært protestaksjoner i Trøndelag, men de har ikke vært sterke nok til å sette stopper for planene.

●    Både Høyre og opposisjonspartiet Arbeiderpartiet (Socialdemokraterna) sa i 2014 at lagring av amerikanske stridvogner var «smart» og at de ikke så noen grunn til politisk debatt om forhåndslagringa. Begge støtter også at US Marines får etablere seg med fast base i Stjørdal.

Arbeidet mot NATO i Norge:

Arbeidet mot NATO i Norge har tatt seg opp de siste årene, selv om det fortsatt er smått:

Stopp NATO er stiftet, det har blitt etablert lokallag. Løpeseddelutdeling. Aktivitet på nett, sosiale medier.

Stopp NATO har holdt appeller på antikrigsmarkeringer, samt organisert 8. mai-markering mot omgjøring av Frigjøringsdagen til veterandag. Regjeringen har kapret dagen for å legitimere norsk deltakelse i angrepskriger – Afghanistan, Libya.

Vi har fått leserinnlegg på trykk.

Andre NATO-motstandere er også aktive. Nei til nye NATO, Norge ut av NATO. Vi forsøker å få til samarbeid, og dette er godt i gang. Fem norske organisasjoner samarbeider om mobilisering til demonstrasjonen i Göteborg 16. september. En fordel om vi blir samlet i én organisasjon.

Det er god spredning av artikler fra uavhengige/alternative medier som blogger og nettsider.

Mainstream-mediene sprer paranoia og fiendebilder med stadige skrekkoppslag om Russland/Putin og Nord-Korea. De ønsker å bearbeide befolkningen, forberede den på neste krig. Vi så det før Irak-krigen, før Libya-krigen. Vi ser det nå i forbindelse med Syria, Ukraina og Nord-Korea. Og propagandaen virker! Derfor må Stopp NATO og andre NATO-motstandere stadig finne og dele informasjon som avslører NATOs løgner.

 Mainstream-mediene merker at folk er blitt mer kritiske og at de går til andre nyhetsformidlere. Derfor lanserer de «faktasjekk»-nettsted, for å motarbeide det de kaller «fake news». Det finnes til og med egne «svartelister» over medier som sprer «feil» informasjon, det vil si informasjon som ikke samsvarer med det verdensbildet NATO ønsker å fremme. Vi kan sammenligne dem med den katolske kirkens liste over bannlyste bøker.

 Med andre ord: Det er mye å ta fatt i. Vi har såvidt begynt. Et viktig skritt er at vi har fått samlet krigsmotstandere for å dra til Göteborg og demonstrere mot Aurora-øvelsen.

Om Norges innmarsj i Syria:

Rundt 20. Mai ble det meldt fra flere kilder at norske spesialsoldater hadde gått inn i Syria fra Irak. Regjerings- og Stortingsvedtaket som la grunnen for utstasjoneringen av norske styrker i Jordan for å blande seg inn i Syria-krigen, kom i mai 2016.
Dette er en ikke-sak i de fleste mediene, stort sett.
Forsvarsministeren påstår at den norske innmarsjen i Syria er folkerettslig forsvarlig pga. at det handler om «kollektivt selvforsvar av Irak» og at IS utgjør en trussel mot Irak fra syrisk territorium. Men: 1) IS er et problem skapt av vestlig krigføring i Midtøsten og hadde ikke vært et problem om Norge, USA og resten av NATO hadde holdt fingrene unna Midtøsten fra starten av. 2) Den vestlige koalisjonen Norge er en del av har havnet i kamp med syriske regjeringsstyrker. Da er det ikke Syrias interesser de kjemper for.

– Det er mulig at USA stanser sin hjelp til «opprørere» i Syria. Hva vil Norge gjøre da?

Trident Juncture 2018:

Til slutt skal vi se litt fremover.

15. oktober til 7. November 2018 blir Norge vertsnasjon for en av NATOs største militærøvelser, Trident Juncture.
Denne øvelsen arrangeres hvert tredje år.
Øvelsen vil involvere ca.
●    35000 soldater
●    135 fly
●    70 skip

Det vil bli den største ansamlingen av utenlandske styrker i Norge i fredstid.

Øvelsen vil hovedsakelig foregå i Norge med tilstøtende hav- og luftområder. Dessuten vil en mindre del av øvelsen foregå i Sverige, Finland og på Island.

Øvelsesscenariet går ut på at Norge blir angrepet av en «fiktiv motstander». Det skal ikke mange hjerneceller til for å skjønne at denne «fiktive motstanderen» er Russland. Trident Juncture har altså nøyaktig samme mål som Aurora øvelsen: Å trene på krig mot Russland.

Det må mobiliseres til store demonstrasjoner mot dette. Forberedelsene til neste års demonstrasjoner må begynne umiddelbart etter at Aurora-protestene er over.

Vårt samarbeid må fortsette. Det blir en kraftfull markering mot Aurora om to uker. Neste år blir det en minst like kraftig markering mot Trident Juncture! Et mektig, unisont nei til NATO og til militarisering av Norden!

Det var godt oppmøte i Alvik kulturhus. (Foto: Henrik Hjelle)

Forfatter Jan Myrdal var en av innlederne på Folket i Bilds fredsseminar. (Foto: Henrik Hjelle)