Arkiv
Lærerikt fredsseminar i Stockholm
Folket i Bild er navnet på et progressivt svensk tidsskrift og dessuten på en forening som driver dette tidsskriftet. De har vært aktive siden 1934 og uavhengige siden 1971.
Helgen 2.-3. september arrangerte Folket i Bild Stockholm et fredsseminar i Alvik kulturhus. Det var innbudt talere både fra Sverige, Danmark og Norge. Les mer…
Om motstanden mot NATO og militarisering i Norge
Søndag 17. september ble det holdt en paneldebatt i Göteborg i forbindelse med protestene mot Aurora-øvelsen i samme by. Deltakerne i debatten var Steinar Eraker Stopp NATO, Norge), Gerd Berlev (Tid til fred – aktiv mod krig, Danmark), Ruka Toivonen (AKL – Aseistakieltäytyjäliitto – Vapenvägrarförbundet, Finland) og Agneta Norberg (Det globale nätvärket mot vapen och kärnkraft i rymden, Sverige).
Vi gjengir her innlegget til Steinar Eraker:
Kjære fredsvenner.
Takk for invitasjonen til dette panelet og dette arrangementet.
Eg skal seie litt kort om Norge og historia om motstanden mot NATO og krig.
Norge har vore medlem av NATO sidan 1949 og bakgrunnen var at styresmaktene våre såg NATO som eit bolverk mot det kommunistiske Sovjetunionen.
Men etter 1990 har NATO endra karakter og fått nye oppgåver. Først og fremst som aktør i krig på fleire kontinent. Motstanden mot krig var stor i Norge i samband med krigen mot Irak i 2003. Folk frå dei aller fleste organisasjonar, solidaritets- og religiøse organisasjonar, gjekk saman med politiske parti på venstresida for å protestere.
Det førte til store demonstrasjonar i dei største byane i Norge og i Oslo gjekk 60000 på gata i protest mot krigen.
Det store partiet på norsk venstreside, Sosialistisk Venstreparti (SV), er bygd opp kring fredsspørsmål og NATO-motstand.
Men partiet gjekk inn i den såkalla rødgrønne regjeringa saman med Sosialdemokratiet i Ap i 2005 og blei dermed ein garantist for norsk deltaking i krigen i Afghanistan og NATOs åtak på Libya i 2011.
Dette har langt på vei lamma fredsrørsla i Norge. Les mer…
Å forsvare det som ikke kan forsvares
Av Ståle Olsen, nestleder i norske Stopp NATO
Forente Nasjoner har endelig vedtatt et atomvåpenforbud, et forbud støttet av en stor majoritet (122 land) av verdens land. De som enten boikottet avstemningen eller som stemte imot er stort sett NATO-medlemmer, deriblant Norge.
Avtalen beskrives og feires som historisk. Den juridiske bindende teksten for land som ratifiserer avtalen totalforbyr produksjon og bruk og trusler om bruk av alle typer atomvåpen.
Atomvåpenstatene og deres støttespillere, deriblant Norge har helt til det siste forsøkt å stanse, sabotere avstemningen. De avviser avtemningen som «uvesentlig» og hevder at den ikke får noen praktisk betydning. Norges utenriksminister Børge Brende uttaler i sakens anledning: «I denne saken står vi sammen med våre allierte. Det er ikke aktuelt for Norge å støtte forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse».
En typisk holdning av en norsk utenriksminister, enda en ansvarsfraskrivelse over en lav sko, nok en støtte til en destruktiv krigsmaskin verden aldri har maken til. I norske regjeringers øyne spiller det ingen rolle hva USA bestemmer seg for a gjøre. De støtter det uansett hvor sinnssykt det er.
Nok en gang ser vi glimrende illustrert hvordan NATO-regjeringer setter lojaliteten til en av de mest aggressive militære allianser noensinne over velferden til verdens folk og selve planeten vi bor på.
Resten av stortinget, med et lite unntak for SV er ikke noe bedre. Støtten til USA og NATO er kvalmende unison, også i etablert media og norsk offentlighet som helhet. Etablert media fortsetter å servere det som er bortimot ren propaganda til støtte for USA og NATO og hva de enn måtte bestemme seg for å gjøre.
Dog jubler verden og menneskeheten, til tross for at folk vet at avtalen ikke får noen umiddelbar praktisk betydning. Det er riktig som Frode Ersfjord, lederen av norske Nei til Atomvåpen påpeker: avtalen vil ha en effekt. Den viser hvor resten av verden står, hva verdens folk mener om hvor sinnssykt det er at atomvåpen overhodet finnes.
Den er helt klart et kraftig propagandanederlag for atomvåpenstatene og deres lydige, lojale støttespillere, om ikke mer. Det finnes intet forsvar for å beholde atomvåpen og denne avtalen sier det i krystallklart ordlag.