Arkiv
Hvordan boikotte Israel?
Vi gjengir her en tekst av Tom Dahle som legger opp til debatt om hvordan en kan protestere mot Israels grusomheter mot det palestinske folk gjennom lang tid og den siste tids blodsytelser spesielt. Originalutgaven finnes på http://brodernuff.wordpress.com/2014/07/20/hvordan-boikotte-israel-en-kritikk-og-en-begrunnelse/
La oss ta en diskusjon om boikott av Israel. Jeg ønsker ikke å starte denne debatten for å ta diskusjonen OM vi bør boikotte Israel, men om hvordan og hvorfor. Men først litt om meg. Jeg er aktivist i Palestinakomiteen, og har holdt på med boikottaksjoner i flere år, også mellom Israels større bombetokt mot Gaza. Jeg var en av de to initiativtagerne til den første demoen mot Israel i Trondheim i år, og har vært med på organiseringen av alle palestinademoer i Trondheim de siste årene.
Først, hva er formålet med en boikott? For meg er formålet med en boikott:
-Å sende et tydelig signal til Israel om at deres oppførsel ikke er akseptabel. Du kan kalle det en form for dialog, der personen du prøver å ha en dialog med, har putta på seg tungt hørselvern og nekter å høre på det du har å si, og at du derfor må rope for å bli hørt. Israel nekter å høre på det internasjonale samfunnet og på internasjonale spilleregler.
-Å mobilisere vanlige nordmenn og å gi de noe de kan gjøre i en situasjon der vi ofte føler oss maktesløse når vi ser hvordan den israelske militærmakten overkjører palestinerne.
-Å bevisstgjøre nordmenn på hvor alvorlig situasjonen er, at det ikke bare er disse invasjonene og bombene mot Gaza, men at hele situasjonen er alvorlig, og at Israel begår overgrep både på vestbredden og på Gaza hver dag, gjennom okkupasjon, blokade, beleiring, utbygging av kolonier, riving av palestinske hus, osv.
-Å samle flest mulig nordmenn og verdens befolkning i et enormt press mot Israel, for å få Israel til å endre sin oppførsel ovenfor palestinerne.
-Å skape sympati og assosiasjon for palestinernes sak, gjøre palestinere til medmennesker som nordmenn kjenner seg igjen i.
For at denne boikotten skal ha effekt må den være synlig. Vi har blant annet kjørt målrettede boikotter av G4S, som nå selger seg ut av Norge etter å ha mistet en rekke store kontrakter, blant annet med Høyskolen i Bergen. Vi kjører for tiden en kampanje mot sodastream, disse brusmaskinene blir produsert av et selskap med tilholdssted på okkuperte områder. Vi har også lykkes i å omtrent utrydde jaffa-appelsiner fra det norske markedet. Dette er boikotter som fungerer, som får stor oppslutning, og som gjør Israel LIVREDD! Men også akademiske boikotter får mye oppmerksomhet i Israel. Altså målrettede kampanjer på synlige produkter som gjør at vi kan få mange personer til å være bevisst på disse varene. DETTE SYNES!
Måten vi gjør det på er fredelige, og oppfattes som sympatiske. Vi klistrer opp boikott-klistremerker på varer, men fordi det er varene vi ønsker til livs, klistrer vi på varene, men lar feks hyller være i fred. Det er ikke de som jobber i butikken vi vil plage, vi vil gjøre folk bevisste på at varene er fra Israel uten å selv fremstå som usympatiske.
Vi skriver brev i aviser om enkeltprodukter, plakater om enkeltprodukter, og skaper en bevissthet. Samtidig er det enkelt å påpeke feks at Jaffa-appelsiner er produsert enten i Israel eller på okkuperte områder, G4S leverer “sikkerhetstjenester” til bosetninger, og sodastream blir produsert av et firma på okkupert område. Det er produkter som har mange enkle alternativer, og derfor er lett å få folk til å boikotte. Det er lurt å starte her!
Men, så er det enkelte ting jeg reagerer på i den nye boikottkampanjen som har starta opp i det siste. La meg si det med en gang, å boikotte jøder er antisemittisme, rasisme, og du bidrar kun til å støtte Israel sin propaganda der de påstår at alle som kritiserer Israel er antisemitter. Det er noen veldig få som kjører denne, men de veldig få kan ødelegge utrolig mye for palestinerne, langt mer enn organisasjoner som MIFF.
Det andre er lange lange lister, der alt som kan assosieres med Israel skal boikottes. Det er umulig å gjennomføre en slik boikott før vi har fått den norske regjeringen med oss, slik at de kan kreve at varer levert til Norge er uten deler fra Israel. De fleste av dere har produkter produsert av blant annet intel (apple-pcer blant annet, og de fleste andre pcer i Norge), og andre varer som er eid av et eid av et firma som er eid av et selskap som produserer varer i Israel. Fokuserer på produkter som er produsert og blir eksportert fra Israel til Norge, i første omgang. Når vi har en suksessfull aksjon mot disse, kan vi gå videre.
For det tredje, så har jeg sett folk som skryter av at de har gått inn i butikker, fyllt opp handlekurven med varer de tror er israelske (men som stort sett ikke er det), og gjennomført forskjellige aksjoner som å sprute ketchup over de, eller rope til betjeningen at dette er okkupasjonsvarer. Om dere ønsker å fremstå som skremmende for vanlige folk, så er dette en god ide. Om dere ønsker å bygge støtte for palestinerne og boikotten, er dette noe av det dummeste dere kan gjøre. Ikke skrem bort de dere ønsker å nå!
Så håper jeg vi kan få en saklig, god og konstruktiv diskusjon om hvordan man på en god måte kan få til en så bred og solid boikott av Israel som mulig.
Oversikt over israelske varer:
Krigens virkelige motiver
Den såkalte Syriske nasjonalkoalisjonen, et amerikansk sammenrask av anti-Assad-krefter i Syria som blant annet Norge anerkjenner som «legitim representant for det syriske folk», framsetter nå kravet om at den folkerettsstridige amerikansk-arabiske bombinga av Syria må fortsette «inntil Assad er fjernet».
SNC styrer den den såkalte Frie syriske hæren, som det nå bare er rester igjen av etter at de fleste av krigerne har gått over til al-Nusra og IS.
Det egentlige målet bak «krigen mot IS» blir mer og mer tydelig.
KrigshisserenTony Blair gjør seg til talsmann for nok en krig i Irak
Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair mener Den islamske staten ikke kan slås uten vestlige bakkestyrker i Irak og Syria.
Han hisset på seg store deler av befolkningen i Storbritannia da han gikk i ledtog med USAs George W. Bush om deltakelse i Irak-krigen i 2003. Nå melder Tony Blair seg igjen på debatten om internasjonal krigføring i Irak. I tillegg ønsker Blair nå også krigsdeltakelse fra Vesten på syrisk territorium.

– Med mindre man er innstilt på å bekjempe disse folkene på bakken, kan man klare å holde dem nede, men ikke å slå dem, sier Blair i et intervju med BBC. Les mer…
Det enkleste er ikke bomber
Norge er på vei inn i en ny krig. Det er den femte krigen siden 1999.
«Norge og norske parlamentarikere synes å ha en nesegrus og ukritisk beundring for alt som kommer fra NATO og USA. Derfor er det et godt politisk tegn at SV nå synes å bryte ut av den hellige utenrikspolitiske krigsboblen. Norge trenger mer debatt om krig, NATO og våpenindustri,» skriver Erling Borgen i Dagsavisen.
Klikk her for å lese hele innlegget
Protestaksjon mot Nammo på Raufoss
Kjempeflott markering på Raufoss mot norsk våpeneksport til Israel. Les om aksjonen på nrk.no
http://www.nrk.no/ho/protestaksjon-mot-nammo-pa-raufoss-1.11875054
Planlagt «konstruktivt kaos»
Denne artikkelen avviser myten om at det som skjer i Irak er en følge av en «feilslått» politikk fra USA og Vesten sin side. Destabiliseringa av Irak ble planlagt for lenge siden som del av det angloamerikanske og israelske «militære veikartet».
US-sponsored terrorism in Iraq and “Constructive Chaos” in the Middle East
Today we are clearly witnessing the balkanization of Iraq with the help of the favorite imperial tool, namely armed militias, referred to as pro-democracy opposition or terrorists depending on the context and the role they have to play in the collective psyche.
Fra vondt til verre i Irak
11 år etter at USA og NATO «befridde» Irak, ser vi nå virkelig fruktene av anstrengelsene: Etter åtte år med statsminister Nuri al-Malikis sekteriske og splittende politikk, som tydelig har favorisert landets sjia-muslimer, på bekostning av sunni-muslimene, er landet splittet og på randen av borgerkrig. Tilsidesettingen av sunnier har ført til at «den Islamske Staten i Irak og Levanten» (ISIL) har vunnet støtte blant dem, i alle fall blant noen. ISIL, som nå rykker frem i Irak etter å ha herjet i Syria en stund, er en terrorgruppe som er så ekstrem og brutal at selv al-Qaida tar avstand fra den. Når har gjerne al-Qaidas avvisning av ISIL mer opphav i maktkamp enn bekymring over brutalitet. Men uansett: ISIL farer frem med en utrolig bestialitet, og det meldes om at de har utført offentlige korsfestelser.
Nå varsler USA at de vil «hjelpe» Nuri al-Maliki i å bekjempe terrorbevegelsen han selv har beredd grunnen for. USA ønsker å samarbeide med sjia-regimets trofaste støttespiller, Iran, om dette. I andre saker er Iran fiende nummer én, men når det gjelder å redde okkupantens utvalgte makthaver i Irak, er det plutselig helt annerledes…
Sannheten om opprøret i Syria lekker ut i vestlig presse
10. januar 2014 meldte AFP om 500 drepte i kamper mellom Islamic State in Iraq and Syria (ISIS) og andre opprørere i Syria. Vestlige media klarer ikke lenger å overse de mange trefningene og demonstrasjonene mot ISIS som er illustrert på kartet. Men dette er bare en liten del av konfliktbildet mellom ulike opprørsgrupper i Syria. I likhet med innbyggerne i andre vestlige land har nordmenn fått et skjebnesvangert skjevt bilde av konflikten i Syria helt fra opprøret startet. Mesteparten av informasjonen kom bare fra en part og det ble framstilt som en konflikt med kun to parter. For å dekke over sine synder opptrer nå vestlige journalister som om det er en ny dimensjon at det er konflikter mellom ulike opprørsgrupper i Syria. Sannheten er at den væpnede konflikten var støttet av Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait helt fra starten. Demokratiaktivistene i de større byene og med utspring fra intellektuelle miljøer har vært journalistenes yndlinger. Når disse nå blir skutt ned av al-Qa`ida er det på tide å analysere hva som skjedde i stammeområdene og landsbyene da borgerkrigen startet. Det er også på tide at landene som har støttet opprørerne med våpen og direkte militær støtte nå blir stilt til ansvar for det de har bidratt til og fortsatt bidrar til. Nøyaktige tapstall er ikke kjent, men det dreier seg om minst 115 000 i følge «Syrian Observatory for Human rights», av disse over en tredjedel sivile. Tragedine utspiller seg også i de mange leirene som flere millioner flyktninger har rømt til. I dag som ved konfliktens utspring er det eneste riktige å stanse enhver leveranse av våpen og andre militære ressurser til Syria.

Trefninger og demonstrasjoner mot ISIS 03.01.14
Straffeansvar – for noen…
Det meldes at KRIPOS jobber med å spore opp utenlandske krigsforbrytere i Norge. De som skal ha begått overgrep mot sivilbefolkningen i et konfliktområde skal ikke føle seg trygge i Norge, sies det. Men dette gjelder nok kun folk fra regimer og organisasjoner NATO og Norge ikke er alliert med, for eksempel det syriske regimet. Afghanere som har hjulpet NATO og Karzai mot sitt eget hjemland får som kjent asyl (og straffefrihet) i Norge.
Dessuten har våre egne soldater som har begått mord i Libya og Afghanistan, for ikke å snakke om krigsministre som Grete Faremo og Anne-Grete Strøm-Erichsen, ikke fått noen juridisk oppmerksomhet rettet mot seg så langt…
Hva vil være beste retning for Syria nå?
Stadig ser det ut til at det hersker stor forvirring omkring hva som er stridens kjerne i Syria. Mange går seg vill i detaljene og alle de ulike interessene som strides. Men det er også nok av dem som forsøker å forenkle problemstillingen. Bjørn Olav Utvik er en av dem og skrev i et innlegg i Klassekampen 17 oktober «uansett ulike aktører og mange motsetninger i kampen mot regimet…. står det likevel fast at det dreier seg om en kamp for å styrte et bestialsk diktatur som har hersket med hard hånd i over førti år». Elisabeth Reehorst tok 19. oktober kraftig til motmæle mot denne framstillingen ved å trekke fram konkrete eksempler på hvordan de mer eller mindre utenlandske omlag 12 000 jihadistene utgjør et skerkkvelde for sivilbefolkningen.
Reehorst skriver at kampen i Syria i dag handler om statens eksistens. Først når den er sikret kan kampen om å utvikle demokrati begynne igjen på en fredelig måte.
Mer presis enn det Reehorst er her kan det knapt bli. I Syria så vel som i Irak og Afghanistan må de utenlandske interessene først og fremst fjernes fra landet. Enten det er jihadister eller infiltratører fra Kuwait, Saudi-Arabia, Qatar eller agenter fra Vesten bidrar de til å nøre opp under alle mulige konflikter for selv å kunne få kontroll. De må ut av Syria. Så kan en våpenhvile etableres. Da først kan det langsomme strevet for å bygge en fri og demokratisk velferdsstat begynne.

Elisabeth Reehorst





Antiwar.com
Kampanje mot dronekrig