Stopp NATO

(Skrevet av Elisabeth Reehorst)

Ove Bengt Berg påpeiker i Klassekampen 29.05. at Norges regjering bare støtter opprørere mot regimer som Vesten gjerne vil fjerne. Det er et viktig poeng – vi støtter regimet på Filipinene mot opprørerne der, men fredsnasjonen Norge går gjerne inn i forhandlinger, uten tanke på å kaste regimet. Likeledes i Colombia. Det skulle jo tatt seg bra ut om vi støttet tanken på at FARC skulle overta makten! Eller støttet dem med store pengesummer, slik vi altså gjør i forhold til den såkalte Syrias Nasjonalkoalisjon (SNC), der vi åpent og klart står på opprørernes side og støtter en intensjonsavtale med 60 mill kroner for «å styrke lokal siviladministrasjon og sikre at kvinnenes rettigheter blir ivaretatt i oppbygging av et nytt og demokratisk Syria.» (UD 22.05.13).

Det siste er bare å gråte av, i et land hvor kvinner i årevis har vært likeverdige med menn i omtrent alle sammenhenger – rett til utdanning, jobb, gifte seg med hvem de vil etc, i alle fall i forhold til loven.

Den 60 medlemmer store SNC-forsamlingen har hatt et møte i Istanbul der de prøvde å finne nye medlemmer og ny leder, samt generelt å utvide bredden i representasjonen av ulike grupper, etter forventninger fra Vesten. Det ble en massiv kamp både for den kristne Michel Kilo og andre mer liberale, som var forespeilet 31 nye medlemmer – det ser ut til å ha endt med 7, på tross av «sentralkomiteens» forhåndsløfter. Og den moderate sufilederen Sheikh Mohammad al-Yaqoubi, som var nominert, ble oppnevnt, like raskt som han ble suspendert av flertallet.

Qatar, som støtter islamistene og Det muslimske Brorskapet i koalisjonen, har stått fram som den sterkeste kraften gjennom sin talsmann, forretningsmannen og «generalsekretær» Mustafa al-Sabbagh, siden Saudi-Arabia har begynt å få kalde føtter i forhold til jihadistene – de er redd for «smitte». De har riktignok sin gruppe, ledet av Brorskapets deputasjonsleder Mohammed Tayfur, som hadde flere møter med Saudi-Arabias utenriksminister underveis.

Resultatet ble åpenbart 21 nye medlemmer, hvorav 7 for Kilo og hans allierte, sju for representanter for «lokale komiteer» – som viste seg å være medlemmer av Brorskapet – og sju direkte til Brorskapet, som dominerer forsamlingen totalt. Og vi må her være klar over at flere av disse er «hauker» fra eksil – folk som var med i det væpnete opprøret rundt 1980 som ble brutalt slått ned. De vil ha hevn.

Tyrkia og Qatar vil at al-Sabbagh skal bli ny leder av koalisjonen…..

Det er altså dette vi støtter i kampen for et demokratisk Syria. Noe vi aldri hadde villet drømme om hvis landet hadde ligget mindre sentralt i verden.

President Assad ble intervjuet på Hizbollah-TV 30.06., og utrykker her sin fulle støtte til den Genevekonferansen som Russland og USAs utenriksministre en stund har vært i full sving med å arrangere – det ser ut til at datoen er satt til 5. juni. Ingen forhåndskrav, folkeavstemning om det man blir enige om.

Men han kommer også med det svært betimelige spørsmålet – som det ovenstående illustrerer: Hvem skal vi egentlig forhandle med?

Noe gledelig oppi det hele: tyrkiske ungdommer har begynt å demonstrere mot statsminister Erdogan. Utgangspunktet er ganske jordnært – en park i Istanbul de vil bevare, men det har spredt seg og utvidet seg til en protest mot den mer og mer autoritære Erdogan, som både vil ha mer islamisme og støtter opprørerne i Syria, hvilket åpenbart også har blitt et poeng.

Elisabeth Reehorst,

elisreeh@frisurf.no