Arkiv
Gravlegg NATO!
En 1. mai-appell av Henrik Hjelle, Stopp NATO
For en måneds tid siden fylte NATO 70 år og feiret seg selv. Generalsekretær Stoltenberg ble gjort stas på, og han fikk tale i den amerikanske kongressen. Det er tydelig at USAs styresmakter er fornøyd med sin skjødehund. Les mer…
Militærøvingar lagar ikkje fred
Av Ivar Jørdre, Aksjonskomitéen mot Trident Juncture i Bergen
NATO har lenge hatt ein politikk for å kunne kjempe for sine imperialistiske interesser langt ut over NATO-området. Out of area-strategien (nyare NATO-doktrine om å operera utanfor medlemsstatane sitt geografiske område) kom for første gang i praktisk bruk i Kosovokrigen i 1999. Sidan då har denne strategien vore NATOs hovudline. Krigane i Afghanistan, Irak og Libya er typiske døme på denne politikken. Dette er reine aggresjonskrigar. Dei har ingenting med forsvar av t.d. Noreg å gjere. Men det er denne typen virksomheit som no er bærebjelken i Noregs militærdoktrine. Dette og meir er det «nye-NATO» si rolle. Les mer…
Krigarstaten Norge
Av Steinar Eraker, landsstyremedlem og aktivist i Stopp NATO
Det fredsæle Norge er historie. Når det offisielle Norge framstiller oss som fredsnasjon i festtaler på nasjonaldagen eller i møte med delegasjonar frå utlandet, veit vi at det ikkje stemmer med den verkelege verda.
Men det er lenge sidan Norge var leiande i fredsarbeid og endå lenger sidan Trygve Lie var generalsekretær i FN. Den jobben fekk han fordi Norge var ein aktiv fredsnasjon og vi blei respektert for det. Den merkelappen bar vi til langt ut på 1990-talet, då vi jobba aktivt for ein fredsavtale mellom Israel og palestinarane.
I dag er Jens Stoltenberg generalsekretær i verdas mest aggressive militærallianse, NATO. Les mer…
Ny krig mot Libya?
Av Steinar Eraker
Nettutgåva av «The New York Times» 26/1-16 har ein større artikkel med tittelen «Opening a new front against ISIS in Libya». Her skriv avisa at Obama-administrasjonen har utarbeida planar om å opne ein tredje front mot IS. Det vil vere i Libya og vil inkludere både luftangrep og raid av bakkestyrkar.
Ein ny militær intervensjon i Libya vil representere ein betydeleg opptrapping av ein krig som lett kan spreie seg til andre land på det afrikanske kontinent.
Tjenestemenn i Pentagon seier at kampanjen kan starte i løpet av få veker og vil bli gjennomført med støtte frå europeiske allierte i NATO.
Den politiske krangelen blant rivaliserande grupper i Libya starta etter bombekampanja mot landet i 2011. Den skapte ein opning for den islamske staten i 2014. Idag kontrollerer dei store områder, mellom anna kystbyen Surt som ligg strategisk mellom Tripoli og Benghazi.
På same dagen som dei drøfta planane for Libya uttalte Pentagon at dei ville auke innsatsen i Irak og Syria.
«Vi leter etter muligheter til å gjøre mer, og det vil være støvler på bakken», i følge «The New York Times».
For eigen del vil vi legge til at invitasjonen til Norge om å bli med ut i hengemyra alt er sendt.
Gjentakelse av «suksessen»?
Så kom endelig den etterlengtede anmodningen fra USA om å bidra til blodbadet i Syria. Etter knallsuksessen i Libya i 2011 skulle det bare mangle at ikke Norge også fikk skjenke Syrias befolkning sitt humanitære bomberegn. Norge skal angivelig være med å slåss mot IS, terrororganisasjonen som Norge og NATO har vært med på å bygge opp, blant annet gjennom å gjøre Libya til et lovløst arnested for jihadister ved å bombe hele staten i stykker.
Da er selvsagt den beste løsningen å gjøre Syria til et krater…
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør…
17. september har professor Terje Tvedt en glimrende kronikk i Aftenposten om norske politikeres holdning til bombingen av Libya i 2011, både før, under og etter at den fant sted. Den kan leses her:
http://goo.gl/xtmeMy
Dette er noe av det heftigste som har blitt tillatt på trykk på lang tid. Tvedt ønsker en granskning av regjering og storting for deres handlinger i de skjebnesvangre dagene i 2011, da Gaddafi ble styrtet og Libya stupte ned i et politisk, militært og humanitært kaos – et kaos landet fortsatt ikke har kommet seg ut av. Les mer…
Hva NATO har gjort med Libya
I denne artikkelen går Mahdi Darius Nazemroaya i dybden og ser på omstendighetene rundt NATOs rasering av Libya i 2011. Dessuten tar han for seg historikken rundt de vestlige landenes politikk overfor Afrika.
Amnesty International Norge beskylder Norge for å ha brutt folkeretten
I en artikkel på NRKs ytring tar organisasjonens generalsekretær John Peder Egenæs til orde for at norske myndigheter må våkne opp og innse at Norge har deltatt i krigshandlinger hvor sivile i strid med folkeretten har blitt lemlestet og drept.
Amnesty International Norge tar kraftig i og tegner et stygt bilde av norsk krigføring de siste femten åra. På vegne av organisasjonen skriver Egenæs:
«Norske styrker har de siste femten årene vært involvert i en rekke militære operasjoner i utlandet. Operasjonene har enten vært i NATO-regi eller i allianser med både NATO-land og andre. Felles for operasjonene er at de enten helt eller delvis har hatt beskyttelse av sivile som mål.
Det uttalte målet står i sterk kontrast til det Amnestys etterforskning har konkludert med gjentatte ganger disse årene: At allierte styrker etter all sannsynlighet står bak krigsforbrytelser, det vil si ulovlige drap på sivile i henhold til internasjonal humanitær rett. Og at de gjør lite eller ingenting for å ta ansvar i etterkant.»
Norges kriminelle krig mot Libya
Brennpunkt-dokumentaren «De gode bombene» avslører Norges rolle i en brutal krig basert på løgn. På nyemeninger.no er det en rekke gode innlegg om temaet og norske politikeres forakt for folkeretten og egen grunnlov.
Krever uavhengig granskning
Stadig flere krever at Norges angrep på Libya blir gransket. En av de som har protestert kraftigst mot overgrepet er Pål Steigan. På sin blogg har han lagt ut en sterk argumentrekke som er sitert nedenfor. Les hele innlegget til Steigan på http://psteigan.wordpress.com/2013/03/13/libyakrigen-krev-uavhengig-granskning/
- Det forelå ikke noe mandat fra Stortinget da Stoltenberg erklærte Libya krig.
- Begrunnelsen den rødgrønne regjeringa, inkludert SV, ga for å bombe Libya var å redde sivile liv. Vi vet nå at det var en løgn.
- De rødgrønne påsto at de hadde dekning i FN-vedtak om å gå til krig. Det var også en løgn. Les Bjørgulv Braanens leder om dette i Klassekampen.
- De afrikanske landa ville mekle i krigen, men delegasjonen kunne ikke lande, på grunn av NATOs bombing.
- Sør-Afrikas president ba om våpenstillstand og forhandlinger, men ble blankt avvist av NATO.
- NATO påsto at krigen ikke tok sikte på å styrte Gaddafi, men norske fly skal ha vært med på å bombe presidentpalasset i Tripoli.
- Gaddafi ble ikke bare styrtet, han ble slaktet som en gris av våre allierte på bakken. (Korreksjon: den typen slakt han ble utsatt for hadde aldri blitt tillatt på dyr.) Dette er en krigsforbrytelse etter Genevekonvensjonen. Norges regjering er som krigførende part medansvarlig.
- Norge brukte en bistandsretorikk for å begrunne at vi var den mest aggressive bombemakta i Libya.
- Bare 25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40.000 fot måtte avgjøre om bygninger, veier og mennesker de selv observerte var legitime mål i henhold til Natos mandat.
- NATOs bombing ødela viktig infrastruktur og ødela libyske byer. Dessuten ga den flystøtte til en jihadistisk milits som gjennomførte grove krigsforbrytelser og blant annet ødela byen Sirte.
- Libya var nok et diktatur, men slett ikke det verste i Afrika, og det var noe av det nærmeste Afrika hadde som kunne likne en velferdsstat. Norge har vært med på å bombe den i stykker og banet vei for en nyliberal sjokkdoktrine til fordel for de store korporasjonene.
- Våre allierte på bakken i Libya, NATOs infanteri, var sterkt dominert av salafistiske jihadister, finansiert av Qatar og Saudi-Arabia. Disse folkene sto bak våpenforsendelser til terrorangrepet på In Amenas i Algerie.
Sirte før og etter NATOs krig. Halvorsen “angrer ingenting”.